En dag vi var på jobb så hørte vi plutselig helikoptere som var rett over hodene våres omtrent og når vi var ute med barna så så vi de sirklet rundt. Jeg spurte Roberta hva hun trodde det var og hun sa at det ganske sikkert var kommet flyktninger inn... Hun trodde at helikoptrene var der for å hjelpe de i land og søke i vannet. Seinere fikk jeg vite at det hadde kommet inn flere båter og at flere flyktninger også hadde druknet...
Nå ser vi hver dag hvor de havnet. Militærbasen rett ved der vi jobber har satt opp mange telt som en provisorisk flyktningleir, og vi ser de henger klesvasken sin på teltsnorene sine o.l. Syntes skikkelig synd på dem, de har det ikke lett! Når man ser de hver dag, og man ser også hvor fortvila noen av dem ser ut så går det jo inn på en....
OI!! Huttetu, saa trist det maa vaere aa se de flyktningene... Blir liksom mer virkelig at det er mange der ute i verden som faktisk ikke orker vaere i sitt eget land, og risikerer alt for aa komme et annet sted. Mm... Vi er i Cuzco naa, har det bare bra! Skal mot Puno i overimorgen, saa til Colca og deretter hjem til Arequipa. Kjenner det er hjemme naa naar jeg er ute og reiser.. Moro aa lese det du skriver! Det derre cupping-greiene hadde jeg ikke frivillig lagt meg under da, det hoertes rimelig vilt ut... Jeje! Klem ;o)
SvarSletthmm, kjipt med saane leirer ja..
SvarSlettEr i Puno naa, jeg og en haug med andre, helt villt mange naa;)
God stemmning, haaper du har det bra da,
jeg har det i alle fall knall, og til tider, el ganske ofte litt mage knipe, meten tar paa hehe.
Ja, det går inn på en å se alle de som har det såpass primitivt... Mange desperate fortvilte mennesker... Cupping burde du aldri gjøre AM!!!! ALDRI!!!! Og Håkon: Slutt å spis alt det rare du spiser.. Hehe... Klem klem begge to:O)
SvarSlett